torsdag 28. april 2016

Programmering i femårsklubb







I dag har barna på lilla gruppe har holdt på i Scratch (animasjons/programmerings program på PC/pad) der de har fått testet seg på animasjon ved hjelp av visuell programmering basert på algoritmer.

Vi har fokusert på og animere selve figuren med enkle animasjoner som for eksempel:
Få figuren til å gå
Få figuren til å danse
Bytte «drakt» (Skins) på figur

Barna i lilla gruppe byttet på å drive med dette og animasjon med appen iStopMotion.

Grønn gruppe spilte spill, utgangspunktet var å fortelle en voksen hvilket de likte best og følte de var best på.

Hvilen app liker de aller best, hvorfor liker de den og føler at de er gode på det. I disse samtalene kom det fram en del interessante elementer, blandt annet hvilkespill de ulike barna velger seg. I denne gruppa var det påfallene lite konkurranse spill blandt jentene, mens guttene valgte seg i stor grad slike spill. Den voksne utfordret barna på dette slik at de fikk utforske spill de ellers ikke velger seg.


fredag 22. april 2016

Vår fortsetter: "Kan vi lage vannmelon?"

Etter å ha snakket mye om vår, meitemark, blomster, planter og frø satt 2 åringene en ettermiddag å spiste frukt. Da kom det plutselig fra et av barna " kan vi lage vannmelon?" Barnet satt da og spiste vannmelon og hadde plukket ut alle frøene fra vannmelonen og holdt de i hånden sin. Det fanget med en gang de andre barnas oppmerksomhet som også ble interessert om det gikk an å lage vannmelon. Vi snakket litt frem og til bake rundt temaet og kom frem til at det var det vel egentlig ingen av oss som viste om det gikk an, hverken barn eller voksen. men vi hadde jo sådd andre frø tidligere, så det kunne jo hende. Så vi bestemte oss for å prøve å så frøene slik vi hadde gjorde tidligere med urtene. Barna samlet alle frøene på fruktfatet, den voksne fant en skål med jord og resten ordnet barna. For dette hadde de gjort før!




Så da gjenstår det å se om vi kan lage vannmelon i barnehagen.



onsdag 20. april 2016

Vår fortsetter: Det spirer og gror

2 åringene fortsetter med tema vår.  Vi hadde tidligere samling om temaet vår og vårtegn, da barna ble super opptatt av meitemarkene som hadde kommet frem etter vinteren. Vi tok temaet videre etter å ha sett tegn til at blomster og planter begynte å spire og gro ute på lekeplassen og langsveien vi gikk tur på. I samling snakket vi om hva som skjer med planter om våren og at man kan så frø som blir til planter el. Så vi bestemte oss for å så frø som vi etterhvert kunne plante ut i blomsterkassene. Kanskje kokken kunne bruke det i maten sin, eller vi kan ha det på brødskivene til frokost. Etter en tur på plantasjen og innkjøp av forskjellige urter, satt vi oss ned i samling og plantet frø. Vi snakket om hva vi må gjøre og hva frøene trenger for å begynne å spire og gro. Frøene trenger vann, lys og varme.


Barna fikk i oppgave å vanne blomstene gjevnlig og passe på at de hadde alt de trengte.



Etter noen dagen kunne vi begynne å se tegn til liv i melkekartongene hvor vi hadde sådd. Og noen dager etter det igjen, var det masse spirer som var kommet opp. Nå er det bare å fortsette å passe på at de får vann, lys og varme, slik at de vokser seg store og vi kan plante de ut.




tirsdag 19. april 2016

Teatertur



I dag har de eldste vært på dukketeateret "Bukkene Bruse på badeland, det var veldig spennende. Kanskje til og med litt for spennende for ett par stykker. Barna kjente godt til fortellingen og vi ble alle imponert over kulissene. Utrolig inspirerende forestilling.

tirsdag 12. april 2016

Vår -Meitemark

Det hele startet med at det var blitt vår på utelekeplassen i barnehagen og vi var nødt til å rydde vekk noen plater som hadde ligget under snøen i vinter. Men da vi løftet vekk platene, gjett hva vi fant der...


der fant vi meitemark eller "geitemark" som noen av barna kaller det. Det var stor stas og ble med en gang et samlingspunkt for barnegruppa, hvor alle ville være med å grave, finne og holde meitemarkene.  Det var stas å  holde de små krypa som kveilet seg rundt i håndflaten på barna. " den er kald", " den er skitten", " den er rosa". " den er lang" var noen av utsagnene og reaksjonene til to åringene. Noen synes det var ekkelt og ville ha på vanter, mens andre fikk ikke nok av å klemme, stryke og pirke litt borti meitemarkene.




Dagen etter fant vi ut at vi måtte snakke litt om forandringen som hadde skjedd ute og at det nå hadde gått fra vinter til vår. Barna og voksne snakket om forskjellige vårtegn vi kunne se ute, og da kom det fra ett av barna..."MEITEMARK!".  De hadde jo funnet meitemark dagen før og det måtte jo være et vårtegn for vi finner jo ikke meitemark om vinteren. Så da ble det første vårtegnet vi hadde fokus på. Vi lærte oss masse om meitemark, at det finnes flere typer, at den spiser døde planter og insekter, at den graver seg tunneler under bakken som den bor i, at den puster med hele kroppen og at det er derfor den kommer opp av jorda når det regner for da blir oksygennivået for lavt under jorda når vannet trekker ned i bakken. Det var stor begeistring rundt temaet vår og meitemark!


Etter samlingen hengte vi opp noen av bildene vi hadde sett på i samlingen samt noen bilder fra dagen før med små tekster. Dette hang vi opp for at både barn, personalet, foreldre og andre som er innom barnehagen skulle kunne sa hva vi holde på med for tiden og hva vi har lært. Barna er også veldig opptatt av bildene og vi snakker mye om de! Det er også en fin måte for både barn og voksne og se røde tråder og sammenhenger mellom forskjellige emner innenfor ett tema. 

Inspirasjon eller ei på ny byggeplattform

Pedagogen la frem litt materialer i dag i håp om å inspirere til kreativitet:
En treåring oppdaget dette og utbrøt:
- Hvorfor er det steiner der? Det er stygt!!!
- Å? Vil du lage noe mye finere?
- Ja, det skal jeg

Et par strakser senere:
- Sånn, nå er jeg ferdig
- Allerede? Vil du ikke lage noe mer? Noe kjempe, kjempe fint?
- Nei!


Det er ikke alltid barna lar seg fenge av det vi voksne tror er bra. Med denne dokumentasjonen har vi i personalet en gylden mulighet til å diskutere og reflektere rundt hva det er vi tilbyr, hvorfor vi tilbyr det vi tilbyr, og hva vi tenker barna skal få ut av det. F.eks var det kanskje litt lite materialer som ble satt frem, selv om det er masse materialer rett ved siden av.  


Hva ville treåringen sagt om han fikk se bildene igjen? Hva ville de andre barna si? Hva vil barna bruke plattformen til? Hva vil de lage og hva trenger de?


Hvordan KAN det se ut på denne byggeplattformen? Det er ikke mange dager siden vi laget selve byggeplattformen, og her er noe av det første som ble bygget, med barn og voksne som byggmestere, en Batmanbil:






Kun barneinitiert:




Disse bildene kan brukes til å reflektere sammen med både barn og voksne.




mandag 11. april 2016

Animasjon med femåringene



Vi holder på med Animasjon med femåringene, vi benytter ulike objekter og kontekster i dette arbeidet. Vi er i ferd med å etablere en fast stasjon som også kan brukes til lek uten iPad og animasjon. Barna synes ofte at selve oppsette, figurene og miljøet vi skaper sammen er inspirerende for videre lek.









onsdag 30. mars 2016

Samarbeid

Det startet med at ett av barna gikk i gang med å utforme Jovobrikker til en stor figur. Han inviterte andre barn inn i dette slik at de kunne samarbeidet. Det involverte til slutt alle barna på avdelingen. Samarbeidet gikk så utrolig fint, og opphavsbarnet fulgte prosessen hele veien. Vi tok resultatet med i samling og snakket om oppstarten, prosessen og det ferdige produktet. 




tirsdag 29. mars 2016

Planetprosjekt med 4åringene - del 3: Navneskilt til planetene

4åringene har et pågående planetprosjekt som vi begynte på i slutten av januar. Det legges vekt på tverrfaglighet i prosessen, der vi tar i bruk ulike fagområder og utfordrer barnas ulike og unike kompetanser slik at de aktivt må ta i bruk strategier og løsninger de har erfart. Vi prøver å tilrettelegge for en så helhetlig og sammensatt opplevelse og utfoldelse som mulig. 
Se del 1: Fantasiverdensrom 
og del 2: Samarbeid om Solsystemet





Da det fine solsystemet vårt hadde kommet opp på veggen, ble vi gjort oppmerksomme på følgende fra ett av barna: «Hvordan kan foreldrene vite hvilken planet som er hvilken? Det er jo ikke sikkert de kan navnene på dem?» Vi brukte som vanlig bamsemøtet til idémyldring og problemløsning i fellesskap, og kom fram til at vi måtte lage merkelapper skulle henge under planetene.

Aktivitetlage navneskilt til planetene

Mål: øve samarbeid og kommunikasjon

Verktøy og materialer : Lilla og hvite skilt
                                     Forskjellige skriveredskap
                                     Utskrift av planetenes navn i to utgaver: små bokstaver og store bokstaver

Arbeidsmetode: To og to barn som samarbeidet gjennom kommunikasjon, dialog og lydhørhet

Instrukser: Bli enige om farge på skiltet (lilla eller hvit)
                  Bli enige om skriveredskap – to ulike farger
                  Bli enige om hvem som skriver store og hvem som skriver små bokstaver
                  Bli enige om hvem som begynner
                  Bli enige hvem som skriver øverst og hvem som skrive nederst på skiltet 

Barna hadde stort utbytte av denne aktiviteten. Det var veldig stas og spennende i seg selv å skulle skrive «ordentlige» bokstaver som ble «ordentlige» skilt. Vi har lenge hatt stående en liten bokstavstasjon med magnetbokstaver, magnettavle og bokstavkort der hvert barn og personalet er representert med egen forbokstav. Dette er et yndet sted både til rollelek, utforskning og «innimellom-slagene-aktivitet». Vi har registrert at enkelte av barna så vidt har begynt å tegne bokstaver og ord på tegninger og små lapper, og mange har eldre søsken som de nok også er blitt inspirert av. 


Hovedformålet i denne aktiviteten var imidlertid ikke skrivingen i seg selv, men en øvelse i tett samarbeid, dialog og lydhørhet. I dette ligger også verbal trening, språkforståelse, argumentasjon, selvregulering, fokus og trening i å følge bestemte instrukser. Egenskaper som langt på vei er hovedkomponenter og avgjørende i all sosial omgang hele livet.

Barna jobbet i par, stort sett de samme to som hadde laget respektive planet. Så nøyaktig som mulig ble de forklart hva de skulle gjøre; foran seg hadde de en prototyp og utskrift av planetens navn skrevet med både små og store bokstaver. De fikk tydelig beskjed om at oppgaven var å samarbeide og snakke sammen. Dette er begreper og terminologi bamsebarna er kjent med i hverdagen, dermed var instruksene ganske klare for alle.

Det var interessant å observere de ulike parene mens de jobbet. Noen trengte mye tid og ytterligere forklaring på hvilken form for samarbeid som krevdes for å begynne. Særlig var det vanskelig å starte dialogen på egen hånd. Andre kjørte på og gikk i gang nesten før de hadde forstått hele oppgaven. Den siste varianten var tilsynelatende de som  møtte størst utfordring i dialog og lydhørhet. I sin iver og begeistring ble lytte-delen nesten borte for dem, og de trengte flere påminnelser underveis om å høre etter, tenke seg om og avvente litt før de handlet.

Som pedagog var jeg aktivt tilstede hele tiden, men overlot til barna selv å løse utfordringene med å finne ord og uttrykke seg. Det hendte at jeg stoppet dem dersom jeg registrerte at partneren ble overkjørt; de fikk da oppfordring om å henvende seg til den de samarbeidet med, som da også måtte forklare egne tanker. Barna ble tvunget til å kommunisere ut hva de tenkte eller mente, og det dukket opp noen utfordringer: hvordan forholder man seg når partneren ikke er enig; hvordan uttrykker man uenighet uten å bli sur/lei seg; hvordan reagere når man tilsynelatende ikke får noen respons …. De fleste barn i denne alderen er godt vant med å «bli lest», så dette var ganske vanskelig for mange.

Samtidig er bamsebarna veldig godt kjent med hverandre, det er lite tilbakeholdenhet i det generelle samspillet de har med hverandre i hverdagen. Dermed får de godt utbytte av øvelser og aktiviteter som dette, der de skal gå et skritt lenger enn å «leke sammen og være venner». Her er det viktig å kunne føle seg trygg og komfortabel for å kunne bidra til godt samarbeid. For det var kommunikasjonen og dialogen de to barna imellom som utgjorde selve aktiviteten. 

Det var fascinerende å overvære den store graden av omsorg barna utviste i denne aktiviteten: De støttet, veiledet og anerkjente hverandre i arbeidet både underveis og da de var ferdige. Slike observasjoner bl.a, forteller meg at vennskapsorienteringen og den sosiale kompetansehevingen som vi startet med ifjor, har effekt og gir barna gode holdninger til hverandre (se Mindfulness med bamsegruppa og Vennskap på agendaen).

Da skiltene til slutt var ferdig laminerte, brukte vi et bamsemøte til å montere dem under respektive planet. Barna var veldig engasjerte og svært stolte over egen innsats. Denne delen av prosjektet fullførte solsystemet vårt perfekt!

Alle valg hvert enkelt barn ønsket å gjøre i denne aktiviteten, måtte de forsikre seg om at partneren var enig i. Dersom det oppsto uenighet, måtte de snakke seg frem til et annet valg eller et kompromiss. Dette er vanskelig for 4åringer; de er relativt godt vant til at omgivelsene tilrettelegger for så lite diskusjon som mulig. Såpass små mennesker er fremdeles spontane i tanke og handling, de har lite lytte-trening og de har så vidt begynt å ta ansvar for sine egne valg eller meninger. Etter hvert som de blir eldre vil det bli forventet at de mestrer de sosiale kodene. Det er derfor viktig at det på dette alders- og utviklingsnivået, tilrettelegges for barnas sosiale kompetanseheving med kommunikasjon, lydhøret og løsningsfokusering som nøkkelfaktorer. 

Denne delen av planetprosjektet tilrettela for at barna virkelig fikk testet ut alle sine hittil erfarte kommunikative evner. De har øvd pinsettgrep og skrivemotorikk, øye-hånd-koordinasjon og de har fått verdifull visuell trening. Aktiviteten krevde også at de måtte bruke beregning og størrelse for å kunne gjøre plass til to skrevne planetnavn under hverandre på samme skiltet. 

OBS: Dette var som nevnt ingen øvelse i skrivetrening; så selve det skrivetekniske i form av rettskriving, bokstaver riktig vei og på rett linje, er i denne sammenhengen fullstendig uvesentlig. Skriving ble kun valgt for å tilføre noe nytt og fordi det passet seg sånn rent praktisk. I barnehagen er vi til enhver tid opptatt av å styrke barnas sosiale kompetanse, mens skolen til sin tid får ta seg av lese- og skriveopplæringen.

søndag 27. mars 2016

Treåringene ser på bilder av kunst med skygger

Spørsmålet til barna var: Hva ser dere her?



I neste omgang kan vi se på bildene igjen og igjen, og vi kan snakke om hva som har blitt sagt før. Kanskje det kommer frem nye forståelser av det de ser. 
  • Hva ser dere her?
  • Hva har blitt sagt om bildene før?
  • Er det flere måter å forstå bildene?
  • Finnes det flere interessante bilder på internett?
  • Kan vi lage vår egen skyggekunst?


Skyggeprosjektet fortsetter

Treåringene har utforsket skygger de siste to månedene, og det har utviklet seg til å bli prosjekterende og undersøkende læring. Vi har ikke et bestemt læringsmål eller en bestemt plan for hva, hvorfor og hvordan. Vi ønsker at barna skal erfare, sanse og danne egne teorier rundt det de opplever. De skal få erfare at de setter spor, om enn flyktige i denne sammenheng, i verden. Omgivelsene påvirkes av barna og barna påvirkes av omgivelsene. Nøyaktig hva de får ut av prosjektet, vet vi ikke, men kanskje de ubevisst forstår noe om årsak - virkning, vinkler, retning, romfortåelse mm. Kanskje de etter hvert vil skjønne i hvilken retning de bør se for å se etter sin egen skygge. Aller helst vil vi at de skal vite at deres tolkninger av verden er viktige og at deres stemmer blir verdsatt. Her er en midlertidig skisse av gjennomførte aktiviteter og nye ideer, hektet til fagområdene i rammeplanen.
Kanskje barna kan være med på å finne flere ideer som kan føyes til på skissen?

I hvert fall ser vi at barna er blitt meget oppmerksomme på skygger som oppstår, som da vi hadde vår daglige knekkebrødpause midt i leketiden, og solen skinte inn:



Når vi skal se på disse bildene med barna, kan vi f.eks. undre oss over:
  • Hvorfor ble det skygger på bordet denne dagen? 
  • Hvorfor blir skyggene som de blir? 
  • Hvorfor blir skyggen lenger enn tingen?
  • Hvorfor går alle skyggene i samme retning?
  • Kan vi lage skygger på andre måter?


En gruppe barn ble nokså begeistret, da vi laget grønt lysbilde på lerretet med projektoren:



Denne aktiviteten har vi gjort et par ganger, og den er nokså flyktig. Det kan være fint å se på bildene sammen med etterpå, for da får vi bedre tid til å tenke over hva vi ser:

  • Hva skjer her?
  • Hvordan ble disse skyggene til?
  • Hva skal ulven, dragen og babyen?
  • Hva stikker opp på hodet til barnet?
  • Får vi noen ideer til hva vi kan lage skygger med neste gang?
Neste bilde kan være interessant å studere nærmere. Her er Ekornrommet vårt. Barna kommer som oftest inn med god fart, og med en tanke om hva de har lyst til å gjøre. Ved å se på dette bildet kan barna kanskje forstå bedre hvorfor skyggene blir som de blir?

  • Hva lager skygger i rommet vårt?
  • Hvilke skygger er hvilke ting?
  • Er det samme størrelse på skyggene på gulvet og på bordet?
  • Hva kommer dette av? 
  • Den røde hylla som står midt i vinduene, hvorfor blir ikke skyggen av den en rett strek gjennom rommet?
  • Vil skyggene alltid se slik ut når sola skinner inn?



LinkWithin

Related Posts with Thumbnails